Å komme seg gjennom dagene..

Det er jammen meg ikke like lett i enhver situasjon. Disse dagene vi nå opplever, virket i starten nesten helt umulig å komme seg gjennom. For meg ble vendepunktet da Eirin kom hjem igjen, og jeg fikk verdens lengste klem. Herlighet så jeg setter pris på dette lille mennesket som har vært en del av livet mitt i snart tre år.

Uavhengig av hva som har skjedd, så setter jeg så umåtelig stor pris på alle jeg har rundt meg, og alle gode ord fra alle. Selv om jeg er langt i fra den som har det verst oppi dette, så kjenner jeg på følelsen til alle rundt meg og det tar på. Så tusen takk til alle dere fine venner, spesielt takk til deg Lill Charlott, som er her 24 timer i døgnet, og som spiser snop og pleier meg. Tusen takk til mamma som får meg til å le uansett hva. Jeg er så glad i dere. Det skal dere vite, jeg hadde aldri fungert uten dere. Det gjelder ikke bare nå, men generelt alltid! Og sist, men ikke minst, takk til deg min kjære kjære Lars som er verdens aller beste kjæreste, som tar så godt vare på meg og min lille Eia. Jeg føler meg så utrolig heldig som har kapret deg, og jeg har aldri aldri aldri tenkt å gi slipp på deg. Jeg håper du fremdeles vil like meg når jeg blir tjukkere, eldre og må gå med stokk <3