Elsker dere...

Jeg har ikke nok ord til å forklare hvor lei meg jeg er om dagen. Hele Norge har mistet vår aller største idrettsmann, og verdens beste svømmer. Min kjære kjære samboer har mistet en av sine beste venner, og min fine fine venninne har mistet sin elskede kjæreste.

Ingenting av dette gir mening, selv om jeg tidigere har sagt at jeg tror alt skjer for en grunn. Når vi nå er midt oppi alt dette, ser jeg absolutt ingen grunn til at dette skulle skje. Som både Lars og Anja har spurt meg den siste uken, hvordan kan et hjerte bare slutte å slå? Bare sånn helt uten videre? Hjerte til en av verdens beste trente. Hjerte til en av verdens sunneste. Hjerte til en ung gutt som har hele livet foran seg. Jeg har ikke svar på det, og det tror jeg heller vi dessverre aldri kommer til få. Det er så mye vi kommer til å lure på, og så mye vi aldri kommer til å få svar på.

Som jeg sa da jeg mistet min nydelige Oldemor for snart tre år siden, og fine Yngve brått ble borte for snart to år siden, så håper jeg så inderlig at det finnes en himmel, og at vi alle møtes igjen der en vakker dag. Jeg håper alle dere vi er glad i som vi har mistet, kan se oss fra himmelen, og vet hvor inderlig glad vi fremdeles er i dere. Vi tenker på dere hver dag, og alt vi skulle ønske var at dere var her sammen med oss.

Jeg elsker dere Lars og Anja, og vil være rundt dere og holde rundt dere for alltid.

"Our hearts still ache in sadness
And secret tears still flow
What it meant to lose you
No on will ever know."