Hvil i fred, kjære Alexander

I dag har vært en forferdelig tung dag, for fryktelig mange. Tross alt det triste, er jeg evig takknemlig for å fått deltatt i begravelsen til Alexander i Blomvåg kirke.

Nydelige ord, vakre sanger, og tusenvis av tårer, og noen smil. De fleste tårene kom for min del da Anjamoren vår skulle holde sin tale. Det brast i meg, men samtidig ble jeg så utrolig stolt. En helt perfekt tale, fra lilletrille til storetrille. Hun kunne ikke snakket mer fra hjerte, og fikk sagt så mye, med akkurat passe ord. Anja, du er nydelig fra innsiden og ut. Jeg elsker deg.
Ikke minst, rørende og vakre taler fra Robin, og fra Morten og Terje. Dere gjorde alt helt perfekt, og Alexander er garantert utrolig stolt av dere. Jeg er fryktelig stolt av deg min kjære Lars, som er så sterk oppi dette, og til tross for din egen smerte, så gjør du alt du kan for å være her for alle de andre som sørger rundt deg. Du er fantastisk.

Kjære Alex... Du ble borte så altfor, altfor tidlig, og det er ingen av oss som kan sette ord på hvor meningsløst dette virker for oss. Jeg er helt sikker på at du var ment for en større arena, og kommer til å være verdens beste også der. Jeg er også sikker på at vi alle sees igjen en dag. Inntil da, lover jeg av hele mitt hjerte å ta vare på Anjamoren vår. Hvil i fred, A <3