Hjertebarnet på sykehus

I går kom dagen som jeg hadde gruet meg så veldig, veldig lenge til. Lille hjertet mitt skulle gjennom en forholdsvis "enkel" operasjon for å fjerne faslke mandler og få innlagt dren i begge ørene sine. En operasjon som blir gjennomført flere ganger daglig, og som "alle" barna i hele familien allerede har vært igjennom. Likevel gruet jeg meg. Ikke for selve operasjonen, men til å ikke ha kontroll over hva som skjedde med Eia, og å måtte se henne falle i narkose. Svangerskapshormonene (som gjør at jeg griner for absolutt ingenting) gjorde det ikke lettere for meg.

Eia var sååå flink på sykehuset, og syns det var SÅ kult å få slenge seg på benken hvor hun skulle opereres, og syns bare alt var veldig spennende når det kom til narkose og alt som hørte med. Jeg ble veldig stolt selvfølgelig, og tok ting litt lettere enn jeg hadde forberedt meg på - men akkurat i det øyeblikket hun begynte å snøvle og øynene hennes gikk lenger og lenger bak i hodet på henne, da kom tårene. Heldigvis var hun langt vekke allerede, så hun fikk ikke det med seg. Jeg ble sendt på "gangen" og operasjonen var i gang. Litt over en time senere, kom de trillende ut på en nydelig sovende pike, som vi fikk sitte sammen med til hun våknet. Litt sint og irritert av alle ledningene da hun våknet, men det varte ikke lenge. Veldig kosete, og fin i formen fikk vi dra hjem etter to timer <3

Eia skjønte veldig fort at hun kunne utnytte mitt utsagn om at når vi kom hjem fra sykehuset kunne hun få spise så mye is hun ville. Ikke trodde jeg at hun skulle orke så mye, men etter is nummer 5 måtte vi ta en pause! Litt frustrert utover dagen for at hun ikke fikk spise chips, skiver eller noe varmt - men hun overlevde ;) Nå har hun sovet en hel natt uten å våkne, ikke mer blødning, og fin i formen <3

Hjertet mitt <3